Unike Jonas Fjeld

Terje fra Drammen

jonas_fjeld_2006_ows_1Med en av de mest karakteristiske stemmene innen norsk musikk de siste 50 årene, har Jonas Fjeld, egentlig født som Terje Lillegård Jensen, fått anerkjennelse ved blant annet tildelingen av en rekke spellemannspriser, samt Kardemommestipendet. Siden midten av 1980-tallet har Jonas Fjeld samarbeidet med en lang rekke betydelige musikere og artister, og regnes i dag som en av de viktigste norske musikerne etter den annen verdenskrig. Jensen ble født i Bodø 24. september 1952, men det er i Drammen han har bodd mesteparten av sitt liv. Artistnavnet tok han fra Øvre Richter Frichs gjentagende romanfigur Dr. Jonas Fjeld.

Gjennombrudd med tøys

Jonas Fjeld syslet med forskjellige band og prosjekter også som ung. Det første prosjektet som varte en stund startet opp rundt 1969, og fikk etterhvert (mer presist: i 1972) navnet Jonas Fjeld Rock n’ Rolf Band, og spilte rock inspirert av blant andre Frank Zappa. De gjorde seg bemerket med teatralske opptredener, kanskje noe av årsaken til dette ligger i at skøyeren Herodes Falsk var en del av bandet fra 1972 av, og at medlemmene brukte pseudonymer som “Eple Skrott” og “Brunulf Bølle”. Bandet ble anerkjent av musikk-Norge, men solgte ikke særlig mange plater. Fordi de følte at plateselskapet ikke satset nok på dem, ga de ut tøyseplata “Endelig” i 1976, i håp om å bli løst fra platekontrakten. Til alles store overraskelse solgte imidlertid “Endelig” bedre enn noe av det bandet hadde gitt ut tidligere, nådde 15. plass på VG-lista, og stemplet Jonas Fjeld Rock n’ Rolf Band tydelig innen sjangeren “humor”.

En lang vei mot alvor

Fjeld og mesteparten av bandet, ønsket å bli tatt på alvor som musikere, og distanserte seg fra “Endelig”. Da Herodes Falsk forlot bandet i 1976 for å danne Prima Vera, ble bandet omdøpt til Jonas Fjeld Band. Da bandet i 1985 vant Spellemannsprisen innen sjangeren rock, ble de endelig tatt på alvor. Siden har Fjeld jobbet med anerkjente musikere som Paolo Vinaccia, Eric Anderson, Rick Danko, Casino Steel, Lillebjørn Nilsen, Ole Paus, Sondre Bratland og Vibeke Saugestad.